Kildehenvisning
Riktig kildebruk blir lagt vekt på når oppgavene dine vurderes. Du har lov til å hente informasjon fra det andre har skrevet og sitere (gjengi) direkte fra andres tekster, men du må alltid oppgi hvem og hva du har sitert. Dette gjøres på to måter:
- Kort henvisning inne i teksten (forfatter, årstall, side)
- Fullstendig kildeliste bakerst i oppgaven
Du bør vurdere nøye hvor stor del av oppgaven din som skal være direkte sitat. Det meste av oppgaven din skal være egenprodusert tekst. En god tommelfinger-regel er at opptil 10% av hele oppgaven kan være sitater, men spør alltid læreren din for sikkerhets skyld.
Verktøy
Narvik videregående benytter til enhver tid den nyeste APA-standarden for referanser. Standarden vi benytter per idag er APA (7. utgave). Bruker du kildehenvisningsverktøyet i Word, eller frittstående verktøy som Zotero (gratisprogram) velger du derfor denne standarden.
For hjelp til sitering av andre kilder som avisartikler, nettsider og lignende gå på Kildekompassets sider. Husk også at du kan komme innom på biblioteket og få hjelp av skolens flinke bibliotekar om det er vanskelig.
Litteraturlisten
Denne skal legges sist i teksten, helst på en egen side. Listen sorteres alfabetisk og regnes ikke med i antall ord/sider av oppgavens øvrige tekst.
Kildekritikk i en verden med kunstig intelligens
Tjenester som ChatGPT fra OpenAI/Microsoft og Bard fra Google gjør at hvem som helst kan generere tekster som ser ekstremt overbevisende ut. Tjenestene Dall-E og Midjourney gjør det samme for bilder. Hva er viktig å huske på i en verden hvor det ikke holder at noe SER troverdig ut? Om du får opp en lang og velskrevet artikkel om en politiker som plutselig støtter dødsstraff selv om vedkommende er høylytt og kjent motstander, eller et bilde av personer i tog for nazisme samtidig som at du vet de er på venstresiden og ikke støtter ideologien er det lett å være litt mer skeptisk, men hva om du får opp noe som kan stemme ganske greit med det du allerede tror om vedkommende?
Det aller viktigste er at du må spore opphavet til kildematerialet du bruker. Enhver fotograf som har tatt et blinkskudd av en venstrevridd politiker som deltar i en marsj for nazismen ville enten plassert navnet sitt på, eller navnet på organisasjonen/avisen de representerer for å dra nytte av prestisjen og pengene dette medfører. Det samme gjelder en artikkel om dødsstraff-motstanderen som plutselig er for dødsstraff. Klarer du ikke å spore opphavet bør det alltid ringe noen varselsbjeller i hodet ditt. Og når du først vet hvem som har kommet med det, se hva annet de har kommet med. Vurder seriøsiteten til aktøren. Og sjekk flere kilder der det er mulig.
Det er nettopp på grunn av disse tingene at kildeliste kreves i oppgaver. I en verden hvor det er lett å la seg lure er vi avhengig av å kunne spore hvor informasjon kommer fra.